Diskuter artikkelen i forumet Ukens profil arkiv		UKENS PROFIL: JAN DALCHOW Jan Dalchow, for de fleste kjent som "stemmen". Han var i mange år den dype stemmen som sa Radio 1 og senere Energy. Og så driver han med film selvsagt. Navn: Jan Dalchow Stilling: Filmprodusent/regissør Lynrask CV: Puh! Husker jeg knapt :) (redaktøren vet ord og har hentet den fra nettstedet til Jan, red.anm.) Spiren til mitt ønske om å nå et publikum begynte å vokse med nærradioetableringen på 80- tallet. Som tenåring var veien fra media i valgfag på ungdomsskolen til radiostudio i radikalernes Kulturradioen kort. Men jeg var for ung til å forstå poenget med en idealistisk drevet radiostasjon som formidlet kultur. Jeg hadde hørt hvordan man lagde radio i England og USA. Kultur forsto jeg ikke. Gøy skulle det være. Ikke seriøst og kjedelig. Det ble det jo heller ikke penger av. Endelig noe å kjempe for, den store kampsaken sto klart for meg. Jeg ville ha lov til å sende reklame på radio. Retten til å være kommers. Kulturradioen ble Radio 1. Radio 1 ble penger - og mitt liv i over 10 år. Siden gikk veien til Filmteknikk som klipper og TVNorge som promotionsjef. For så endelig å kunne stå på egne ben gjennom etableringen av gwd production sammen med Ivan Gasparini og Trond Winterkjær. gwd productions tid er nå forbi. Ivan Gasparini har sammen med nye partnere dannet produksjonsselskapet ScreenQuest, Trond Winterkjær fortsetter som frilanser med regi, klipp og produksjonsledelse og jeg har nettopp skapt min egen verden for å kunne gå videre i en enda mer selvbestemt retning. gwds første film ”Jeg elsker hvem jeg vil” var til stor hjelp for mange mennesker inkludert meg selv. Dokumentaren om unge homofile og lesbiske var min måte å behandle egen smerte, og min måte å si fra på. Erfaringen fra filmens møte med publikum gjorde at jeg for første gang i mitt liv virkelig forsto konsekvensene av likegyldighet og fortielse. Tilbakemeldingene og historiene til publikum var sterkere enn filmen. En av disse historiene var om Bjørn Erik Andersen som forsvant 20 oktober 1992. Han var kristen og homofil. Bjørn Eriks historie ble film, ”BE – skitne, syndige meg”. Da forsto mange. Kampsaken fra 80-tallet, retten til å sende radioreklame, er for lengst lagt død. Sammen med Kulturradioen og dens slagord; For deg som vil vite mer. Jeg forstår det nå. Jeg har forstått at det er viktigere saker å kjempe for enn radioreklame. Først og fremst kampen for å ”få lov” til å være den man er. Retten til å være seg selv 100%. Uten frykt og uten skam. Med film som våpen og gode historier som ammunisjon er vi godt rustet til kamp. Beste øyeblikk i radiokarrieren? Sendingen fra Nordpolen. Dvs når jeg sto med ryggen til flyene, de andre og den store antennen for å late vannet, med en uendelig utsikt ut over isøde. Det var stort. Ta en titt på: http://home.online.no/~indtrail/nordpole.html. Kjedeligste/Mest triste øyeblikk i radiokarrieren? Når det gikk opp for meg at vi ikke hadde det gøy lenger. Når salgsavdelingen ble større enn redaksjonen og motivasjonen var penger. Nå er det enda verre dessverre. Hva skjer hos deg akkurat nå? Jeg er har nylig overstått premiere i Norge på en ny film jeg har produsert, "USA mot Al-Arian" - http://www.usamotalarian.no/ Et prosjekt jeg har jobbet to år med og som betyr masse for meg. Ellers er jeg singel for tiden selv om jeg helst skulle hatt en trygg mann. Hvilken radiostasjon hører du på? Jeg lytter på radio i bilen. Det går mest i P2, Alltid klassisk og noen ganger dumper jeg borti P4 og Kanal 24. Radio 1 har jeg gitt opp :) Hva gjør du om 10 år? Jobber i radio igjen. Husmor-program på formiddag, deler ut fruktkurver. Eller forhåpentligvis fremdeles lager film. Hvem i bransjen vil du sende 'Ukens Profil' til i neste uke? VIKTIG MELDING FRA REDAKTØREN: Ukens profil, slik vi har kjent den, opphører å eksistere... Den skifter navn til "Radioprofilen" og blir styrt av redaksjonen. Hvorfor? Den viktigste grunnen er at vi er nødt til å ha kontroll og ikke minst vite at personen som er ukens profil faktisk er tilgjengelig. Derfor, en ny person neste uke - hvem? Du får vente å se!