THE NEWS		Torsdag 24 august 2006 - Kilde: Kampanje.com
	Diskutér denne artikelen i forumet! Alt om P4		P4: RASISME! Trygve Rønningen kaller kravet om programtilbud til den flerkulturelle befolkningen for rasisme. P4 får kritikk for manglende programtilbud til den flerkulturelle befolkningen, og svarer med å be om at kravet om slike programmer fjernes. - Rasisme, mener Trygve Rønningen. Radiokanalen P4 fikk i likhet med Kanal 24 og TV 2 kritikk da Medietilsynet i sommer la fram Allmennkringkastingsrapporten 2005. Tilsynet mener ingen av de kommersielle allmennkringkasterne har levert 100 prosent i forhold til konsesjonsbetingelsene eller løfter de har kommet med i konsesjonssøknadene og varslet sanksjoner mot alle kanalene. Fristen kringkasterne fikk til å svare på anklagene er nå gått ut, og Medietilsynet vil i løpet av høsten fatte endelig vedtak. I P4s tilfelle mener Medietilsynet at kanalen har brutt kravet om å sende en viss mengde programmer for og om det flerkulturelle Norge og kravet om en bred sammensetning av dialekter. I tillegg får P4 kritikk for å sende for lite kulturnyheter og barneprogrammer og for ikke å ha nyheter på samisk på fredager. P4 har svart på kritikken fra tilsynet og programdirektør Trygve Rønningen medgir at noe av kritikken er berettighet. Når det gjelder kravet om programmer for det flerkulturelle Norge, varsler imidlertid Rønningen kamp. P4 - Dette er det viktigste i innvendingene fra Medietilsynet. Vi har fått kritikk for å ikke levere nok programmer for flerkulturelle, og i erkjennelsen av at den gjeldende definisjonen av hva flerkulturelle programmer er, også fra P4s side, må vi gjøre noe. Og det vi vil gjøre er å slutte fullstendig å lage spesielle programmer for en særmålgruppe, sier Rønningen til Kampanje. I tilsvaret til Medietilsynet innrømmer P4 at kanalen har sendt for få programmer for flerkulturelle i forhold til hva konsesjonen krever, men inviterer samtidig tilsynet til en drøfting av om et slikt krav er utdatert og unødvendig fordi "ulike grupper er integrert og anerkjenner hverandre". "Bakgrunnen for vårt ønske ligger i vårt utgangspunkt for såkalte flerkulturelle programmer; uthevet i konsesjonssøknaden (s. 24): "Det flerkulturelle Norge skal føle seg hjemme hos Nye P4". Faktum er at mediene i Norge gjennom 90-tallet hadde en tilnærming til de såkalte flerkulturelle på en måte der man snakket om "fremmedkultur", da ofte påklistret de stigmatiserende ordene "våre kjære, nye landsmenn". En tidsriktig definisjon av et flerkulturelt samfunn tar høyde for at ulike grupper er integrert og anerkjenner hverandre. Et slikt kulturelt heterogent samfunn, bryter endelig med den sentrale antakelse i klassisk nasjonalistisk tekning", skriver P4. - Vi vil droppe rasisismen og diskrimineringen ved å slutte å lage programmer for de såkalt flerkulturelle spesielt. Da mediene ble pålagt å lage slike programmer under de kommersielle medienes barndom på 90-tallet var det kanskje et poeng å snakke om våre nye landsmenn. I dag blir det flåsete og vi har kommet lengre. Er ikke et debattprogramm som "Sytten Tretti" like mye for flerkulturelle som for etniske nordmenn? Hadde ikek jeg vært etnisk nordmann, ville jeg blitt fornærmet. Det må bli slutt på at vi må lage egne programmer for etniske minoriteter. Da bedriver mediene segregering, som er det motsatte av det vi skal drive med, sier Rønningen. P4 varsler også at de vil bringe saken inn for Kulturdepartementet og statsråd Trond Giske og kanalen vil kreve at konsesjonsbestemmelsene på dette området endres. - Dette er et kulturpolitisk spørsmål, som vi vil bringe inn for departementet for drøfting og som vi vil ta opp med kulturminister Trond Giske. Både mediene og det politiske Norge har et ansvar for å stanse denne diskrimineringen som de ikke har tatt innover seg. Det kan ikke lenger være slik at det er dem og oss, det er vi, sier Rønningen. Ifølge Rønningen vil P4 både diskutere problemet og komme opp med konkrete løsninger. I svarbrevet til Medietilsynet er imidlertid de konkrete forslagene til løsning unntatt offentlighet av konkurransemessige hensyn, og Rønningen vil ikke være konkret. - Vi har konkrete forslag til hvordan dette kan løses, men de ønsker vi foreløpig ikke skal komme ut i det offentlige rom. Men det vi sier er: Ja, P4 skal være en kanal for flerkulturelle, men vi ønsker ikke å segregere og sette folk i bås. For å ta et personlig eksempel, kan jeg nevne at det var flere som fortalte med at de brukte "Jeopardy!" som norskopplæring da jeg var programleder der. Men det var selvsagt ingen i TV 2 som førte det opp som et flerkulturelt program i regnskapet, sier Rønningen. Første mulighet for P4 til å diskutere problemstillingen med kulturministeren blir på et møte i regi av Norsk Presseforbund om medier og minoriterer i slutten av september, hvor Trod Giske skal være til stede. - Det kommer også P4 til å være, sier Rønningen. Når det gjelder de andre anmerkningene fra Medietilsynet, innrømmer Rønningen at noe av kritikken er berettiget, men viser blant annet til at P4 har ryddet opp når det gjelder samiske nyheter og at det gjøres endringer når det gjelder kulturprogrammer. - Ellers synes jeg at noe av kritikken fra tilsynet er flisespikkeri. Når det gjelder barneprogrammer har vi sagt vi skal levere 235 timer og vi har levert 209. Når vi har en resultatoppnåelse på over 90 prosent, vil jeg ikke si at det er et alvorlig brudd. Men vi setter i verk tiltak for å komme tilsynet i møte her også. Når det gjelder dialektkritikken skyldes det at vi har levert feil statistikk, og når det gjelder samiske nyheter har vi allerede beklaget og ordnet opp, sier han. Han vil ikke gå så langt som å være med på at det er umulig å få god butikk i kommersiell radio i Norge og samtidig tilfredsstille Medietilsynet på alle punkter, selv både P4 og Kanal 24 gjentatte ganger får påpakninger fra tilsynet. - Jeg kunne kanskje ønske meg et tilsyn som var mer opptatt av de store linjene, men stort sett er dialogen med tilsynet bra. Den er i alle fall langt bedre enn den var med det gamle allmennkringkastingsrådet, som bare var et supperåd. Det er slutt på den tiden der man bare satt og synset, og vi har nå klare målkrav. Vi tar konsesjonskravene på strak arm og jobber med å oppfylle dem, sier Rønningen. - Men du skulle gjerne vært uten noen av dem? - Du kan si det sånn: Det dyreste konsesjonskravet vi har er at vi skal levere store mengder nyheter, men det er også samtidig noe av det viktigste vi har. Det nest dyreste er å være lokalisert på to steder, men P4 skal fortsatt være både på Lillehammer og i Oslo. Vi lever greit med konsesjonsvilkårene, og det er ikke sikkert at det hadde blitt noe billigere å lage radio om vi tok vekk noen vilkår, sier Rønningen.